Om teknologi, innovasjon og samhandling i oppdrettsnæringen
Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2023 viser at over 100 millioner laks dør før slakting. Vestlandet er størst rammet med mange lokaliteter på et relativt lite fjord- og havområde, noe som fører til tett smittekobling. Skader ved avlusingsoperasjoner og komplekse gjellesykdommer tar store deler av matfisken vår. Hvordan kan teknologi og data bistå med å løse utfordringene med den høye dødeligheten?
Er det i hovedsak lakselus som påvirker negativt? Har vi ikke nok fokus på dyrevelferd? Er det lukkede anlegg som er løsningen? Eller anlegg på land, som har 10x kostnad? Vil vi med slike løsninger være i stand til å “speile” miljøet i havet minus lakselusen, sykdommer, giftige alger og perlesnormagneter? Eller er det kortere produksjonstid i sjø der smolten blir mer robust ved å vokse lengre i smoltanleggene før sjøfasen? Vet vi nok om hvor robust hver enkelt individ egentlig er fra egg til Superior?
Samarbeid på tvers av oppdrettsselskaper, røktere, produsenter, serviceleverandører, myndigheter og tilsyn er viktig for å finne løsning på disse utfordringene. Og at vi nærmer oss en grønn og bærekraftig næring.
Jeg har beveget meg i randsonen av denne næringen i snart 10 år. Jeg har jobbet med små og store oppdrettere langs hele norskekysten. Jeg har deltatt på avlusingsoppdrag, hatt tett dialog med røktere og vært med på å løse utfordringer ved hjelp av teknologi, software og kunstig intelligens. Innsikt og DataScience kan åpne dører som næringen trenger. Jeg ser mulighetene som datafangst kan gi ved riktig bruk. Sensorikk, kamerabilder, interne systemer som Mercatus og Fishtalk, markedsdata som laksepriser fra Fishpool og fra egne avtaler, offentlige databaser som Barentswatch, Yggdrasil og Lakselusdatabaser; disse og mange andre datakilder kan gi aktørene i oppdrettsnæringen en mer forutsigbar hverdag og bedre datagrunnlag for å ta de riktige beslutningene på rett tidspunkt.
Samarbeid er også viktig i teknologiverden. Sammen vil vi være en viktig aktør og bidragsyter til å løse næringens utfordringer. Derfor samarbeider jeg med dyktige teknologiselskaper som 3C Technology og GCCD – som kan samhandling, informasjonsdeling, bygging av moderne, fleksible og hybride arbeidsplasser, kontrollrom, driftssentraler og fòringsstasjoner. Jeg samarbeider med datascience selskaper som kan innsamling og bearbeiding av data. Sammen utvikler vi nye og spennende konsepter i samarbeide med oppdrettsnæringen. Fòring-As-A-Service er et eksempel som har kommet ut av dette. Og hele tiden jobber vi med å legge hodene i bløt og tenke tanker som ikke er tenkt før – sammen med røktere, servicefolk, fòringseksperter og laksegründerne, menneskene på merdekanten som brenner for faget!
Jeg opplever utelukkende sterke ønsker og mange initiativ til å løse utfordringene. Men når trafikklyssystemet rammer ujevnt, og i noen tilfeller urettferdig, som fører til at oppdretteren får nedtrekk i kapasitet, blir ikke næringen i stand til å investere i ny teknologi for å løse problemene.
Kunnskapsdeling må være sentralt for at vi skal komme oss videre. Da snakker jeg om å få oppdretterne ned fra gjerdet og inn i løsningsmodus sammen med tilsynsmyndigheter, teknologiselskaper og forskning. Målet må være det samme for alle; bedre fiskehelse med kraftig forbedret fiskehelserapport for årene fremover; Skal vi våge å tro på en halvering?
